Ettersom jeg var kjent for å rekke opp handa i timene på barneskolen og skrike: "ooh! ooh! derharjegværtderharjegvært!!" hvergang ett land eller sted ble omtalt, føler jeg at jeg er nødt til å vise verden, ja nettopp, akkurtat hvor jeg har vært! værsågo:

 

 

Forrige helg var Inger på besøk, noe som var veldig koselig! Helgen bestod av filmtitting på fredag, fjelltur og fest på lørdag og kino med Ingrid, Torjus, Kristoffer og Tonje på søndag i tillegg til selsafari på Polaria.

Da er jeg tilbake i Tromsø (det har jeg forsåvidt vært ganske lenge, men ettersom jeg ikke har internett har jeg ikke skrevet noe før nå...). Verden er helt snudd opp ned. Det snør ikke her oppe, Oslo er kaldere, det finnes ikke antydning til en sky, regn, eller lyn fra klar himmel og livet er i grunn helt ålreit. Legger ut bilder fra tur til Tromsdalstinden (Tromsøs høyeste fjell! 1238 moh) i går og rebusløp på fredag!

Da var jeg hjemme fra 5 uker med Roskilde og interrail, etter å ha kommet oss igjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Spania, Sveits, Italia, Slovenia, Østerrike, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. Har lagt ut noen bilder!

Nu er jeg og Oystein paa interail, for oyeblikket i en liten spansk by, Guardermar, sor for Alicante. Dro hjemmefra for 2 uker siden, ferien startet med en uke med mye mosjon og sunn kost paa et jorde utenfor roskilde i Danmark. Her traff vi mange andre kjente mennesker, som ogsaa tok del i vaar soken etter en sunn og helsefremmende livsstil. Dette var et saa intensivt prosjekt att dagene helt har flytt over i hverandre, enkelte, ja det vil si store deler, har sogar helt forsvunnet fra min erindring. Reiste ned sammen med Mari og hennes venniner, Phong og Milda. Traff saa Oystein, Jo, Marianne, Stian, Helene, Kristina, Miriam, Christian, Taammas og mange fler der nede. Av mange hoydepunkter, som sikkert blir ramset opp naar jeg faar tid, eller husker dem igjen, fikk Stian blant annet ett stort og vaatt tungekyss av en nedtatovert bolerdanske, Stian var ikke saa fornoyd. Etter denne uken var det altsaa klart for interrail. Jeg og Oystein karret oss til Kobenhavn kl 4 natt til mandag og fant til slutt et billig hotell, der vi sov sammenhengende, med unntak av spisepauser, i 2 dogn. Det var altsaa ikke i sted -men naa det var klart for interrail. Og eksamensnerver. Som mange sikkert vet opptrer storsteparten av mine eksamensnerver, lenge etter eksamen, mer bestemt; naar eksamensresultatet blir offentliggjort. Var rimelig sikker paa at det kunne ha godt galt. Turen fra koben, via Hamburg mot Sor-Tyskland var derfor rimelig nervepirrende. Det ble ikke stort bedre av at jeg 8 min.  etter at toget mot Koblenz fra Hamburg hadde gaatt (turen tar 7t og 34 min) fikk melding fra Torjus, Robin og Anette, som alle lurte paa hvordan det hadde gaatt. Ok tenkte jeg med rimelig skjelvende hender, jeg ringer pappa. Han sjekker. Min mor og far var selvfolgelig og bokstavelig talt paa verdens ende (faktisk ett sted i vestfold) og kom forst hjem om alt, alt for lenge. Tror ansiktsfargen min var rimelig gronn de neste timene. Da vi ankom Koblenz utgjorde vel adrenalinet omtrent samme prosentandel som erythrocyttene (eller hvordan det skrives. det driter jeg egentlig i foler jeg...:). Fant til slutt en internettautomat og drepte Oystein da jeg fant ut at det hadde gaatt bra:) Deretter ble det aa se fotballkamp med masse triste tyskere som ikke kom til finalen, etter det har vi soset rundt i Strasbourg, for vi altsaa naa har vaert i Guardamar noen dager. Naa gaar kursen mot Italia, og stygge, stygge Materazzi.

Kvelden 17. april 2006 skulle jeg selvfølgelig ikke være på Mortensnes. Ullevaal stadion og postbanken nedre formelig skrek etter mitt nærvær, eller kanskje var det jeg som skrek etter å være der? Uansett -Lokalderbyet i tigerstaden stod for døren, og om du ikke vet hvilket lag jeg holder med bør du få sjekket hodet hvis du ikke skjønner det snart nå. Dette lokalderbyet, som av Vg ble kalt Norges el superclasico, som ikke sier rent lite for fotballinteresserte, er en smertefull opplevelse for meg hver eneste høst og vår. De foregående dagene brukes gjerne til aktiv neglbiting og dårlig med søvn. Når de 90 styggskumle minuttene nærmer seg skrus gjerne kaldsvettemotorene på. ettertrykkelig.

 

Kl. 20.00 mandag kveld satt vi der altså benket foran tven med pils, meg, stian (tromsø) og helene (viking), vel vitende om at johan, michael, arne, ane, marius, jens, gina?, inger, kim, pappa, osv var vel plassert på tullevål. Der skulle jeg så gjerne vært. Men ikke etter 4 minutter, da trillet en corner, som voff selvsagt fikk ta 2 ganger (hvorfor det???) slapt inn i lengste hjørne. klansskallene trillet nedover tribunene og alt var hælvete. Jeg hadde fysiske smerter. I  ett minutt. Henrik Dahl, vår alles søta bror druset (hvem har sagt at drusing ikke er lov?) ballen i krysset, etter glimrende forarbeid av Ahmad Elrich, en av våre to spillere som har tatt turen fra Australia for å spille for det eneste laget i Oslo. De neste 67 minuttene har ikke festet seg så godt på netthinnen, med unntak av stangskuddet til soko, som hadde fortjent en så altfor mye bedre skjebne! Vel -vi var altså kommet til det 73. minutt! Nevnte Elrich var plutselig alene igjennom og gautar i buret til søpla kunne bare legge seg ned og grine! Lyn hadde vunnet 2-1!!! Reka kan grine over alt han vil, men han kommer ikke unna at vif ikke har slått LYN siden 1981. Til tross for mine svake hoderegnekunnskaper mener jeg at det skulle være 25 år, ett kvart århundre. Dessuten kunne selv ikke schtøgge-kjetil komme vekk fra at Henrik Dahls utligning var ett praktmål!!!

 

Lyn hadde altså vunnet, uten at jeg kunne bokse Johan i magen, et dypt savn. Sjelen min befant seg på postbanken nedre denne kvelden, men den fysiske smerten (som følge av nervøse sammenbrudd hver gang noe blått nærmet seg ballen) er uten tvil værre jo lengre unna likesinnede fotballidioter med hjertet i Lyn og den gulbrune ullevaalmatta jeg befinner meg...

 

Også var det litt artig at derek ikke engang kom på banen. mohaha. jeg hånflirer. masse.

Halve påskeferien er nå over og jeg har tilbrakt et par dager i Roma med min mor. Merkelig nok blir det varmere når man reiser 3000 km sørover fra ishavsbyen. Dette resulterte i et vilt klimasjokk. kanskje ikke så rart for en vinterbleik søring, som så vidt har vendt seg til å leve med det klimaet et postnummer på 9000 tallet innebærer.

Da var jeg plutselig blitt ett år eldre. Har enda ikke merket de skremmende følgene av å bli 21 på kroppen, så angsten for den gryende alderdommen har enda ikke helt tatt over sinnet. I går arrangerte Stian og Helene (og Torjus, jeg føler at Torjus var litt med å arrangere også!) bursdagsvors for meg på kjøkkenet. Tusen takk forresten!!:) Dette kjøkkenet, gangen og rommet mitt ble etterhvert fylt av masse fantastiske mennesker og festen ble en suksess, etterfulgt av en bra bytur, som endte på Driv (som forresten også hadde bursdag!) legger ut masse, masse bilder...

 

I dag har forresten Inger bursdag!!! Gratulerer!!!:)

I dag dro vi igjen ut på fjelltur og denne gangen dro vi helt opp på  toppen av Kjølen (fjellet vi trodde vi var oppe på forrige helg, og som vi da trodde het skagen, som forøvrig er i Danmark og i tillegg navnet på en flyplass ved stokmarknes) Denne gangen ble også Jørgen med på tur og viste oss den trønderske måten å gjøre ting på, da han hadde feller under skia og gikk opp 30 graders hellinger med et stort glis rundt munnen. Lenger nede sverget Mads og jeg på at bruk av slike hjelpemidler er omtrent like urent spill som å gå på epo og steroider samtidig, mens vi sleit oss oppover på våre fjellski. Helt bakerst karret Lars seg på pur og fandenvoldsk viljestyrke opp bakkene på sine spiker av noen langrennsski. Etter 2 og en halv times gåing med 800 meter stigning og en god tilbakelagt distanse innover Monkie island var vi ved radarkulen på toppen av Kjølen. Akopagnert av et helt sykt (uvanlig) fint vær (må være fordi Marte hadde bursdag, gratulerer!!) ble denne turen en braksuksess. Turen nedover ble bra, men også her jukset Jørgen, ettersom han kunne telemark fra før og slapp å få like mye nærkontakt med snøen som oss andre:) Nok engang skulle Lars vise at han ikke er noen pyse, ettersom han satt utfor fjellsidene, på pinnene sine. Utrolig nok kom vi oss ned alle sammen, turen er dokumentert og bildene ligger i samme mappe som fra forrige tur!

Torsdag fikk jeg endelig ut fingern og fikk kjøpt meg fjellskia min mor og far ga meg til jul:) Derfor bar det i dag med rute 40 til Kvaløya sammen med Lars og Mads. Fra Slettaelva skole bar det rett oppover fjellsiden til Kjølen, etter en liten transportetappe i lysløypa. Tromsø viste seg fra sin beste side i dag og med skyfri himmel, reinsdyr i gatene, bra med snø, kvikklunsj, presskannekaffe, drops og kamera ble turen perfekt! Bilder i galleriet!

Jeg og Stian bestemte oss mandag for å slå tilbake på en stadig tilbakevendende innvasjonsstyrke, nemlig de blodtørstige hybelkaninene. Etter en flere timer lang kamp så det ut til at hybelkaninene måtte gi tapt for vårt nye masseødeleggelsesvåpen, Stians nye støvsuger (som er den avdankede støvsugeren til Stians besteforeldre, men som fortsatt er i kanonform).  Mitt i kampens hete dukket Helene opp og dokumenterte kamphandlingene, før vi alle tre hadde bolle og kakaofest på hybelen min. Kakaoen og bollene tok forhåpentligvis knekken på det som ser ut som byllepest, eller en annen lumsk sykdom, jeg må ha pådratt meg under vaskingen, se selv!

Da er jeg tilbake i mitt lille krypinn etter en artig tur (kanskje med unntak av på bussen) til Danmark. Ettersom bilder sier mer enn ord, osv, kan dere jo bare kikke i galleriet, så slipper jeg å skrive så mye :)

Vintestingen: Trykk her. Siden jeg ikke gidder å skrive så mye legger jeg ut trønderlovene, som en medkulling har formulert dem, og litt bilder, værsågo:

 

TRØNDERLOVENE: >>>> 1. Bli itj fæst uten skinnvæst >>>> 2: Bli itj fin uten mokkasin >>>> 3. Bli itj fart uten bart >>>> 4: Får itj råna uten Ascona >>>> 5: Bli itj rock uten two-stripes sokk >>>> 6: Bli itj knullings uten rullings >>>> 7: Bli itj barsk uten karsk >>>> 8: Du e itj kvass uten Adidas >>>> 9: Du veit ka du får, me bleika hår >>>> 10:Me japansk bil e du homofil >>>> 11:Bli itj liv utn kniv >>>> 12:Bli itj trøst utn hængbrøst >>>> 13:Deinn bli itj stiv utn underliv >>>> 14:Du får itj rota vess itj vinduan e sota >>>> 15:Du treng itj sjarm vess karsken e varm >>>> 16:Du bli itj teinnt uten heimbrent >>>> 17:Det bli itj nå smårips uten lisseslips >>>> 18:Du bli itj millionær, før du kjøpe dæ sukker og gjær

Overskuddslageret av lipider fra juleferien begynner nå seriøst å, om ikke synge på siste verset, i alle fall få litt panikk. Krisen lå allerede i lufta, da jeg lenge før jul hadde vært lur\dumdristig\idiotisk nok (fyll inn det du mener passer best) til å melde meg på Polar night half-marathon, som ble avviklet forrige lørdag her i Tromsø. Det gikk forsåvidt overraskende bra, selvom venstreleggen min tok kvelden etter 17km, noe jeg fortsatt merker rimelig godt. Lørdag toppet seg med at jeg, uten å ha konsumert noe særlig vann, fant det for godt å feire med en cognac og to, tre, fire til. Søndag ble vel dermed definert som en innedag allerede da jeg senere på lørdagskvelden begynte å drikke Guinness på Blårock. I dag var dagen da jeg skulle på min første Fløyatrening, noe jeg også var, til tross for at halvmaratonet sitter godt i beina og fotballformen er litt rusten. For å lade opp til denne treningen var jeg på vin og spritsmaking sammen med min nabo (Stian), som skulle skrive artikkel om polets nyheter for studentavisen Utropia (som jeg absolutt ikke har noe med å gjøre), jeg var med som innleid fotograf. (Tenker det kommer en liten oppføring om dette senere) 

Jepp, så har det atter blitt et nytt år, i den anledningen vil jeg ønske alle som gidder å titte innom her et riktig godt 2006! Legger ut litt bilder fra feiringa her (og masse i albumet), så kan vi gjennoppleve \ se hva som virkelig skjedde natt til i dag.

Da var jula her og sola dreper alt som finnes av søvnmuligheter på morgenkvisten for en stakkars søring! Ribbe til frokost, lunsj, middags og kvelds har selvsagt også sin effekt og det kan sikkert bli godt å komme seg nord til mørket og hybelmat igjen... Legger til litt bilder fra julefeiringå så langt...

Som et svar på et aldri så lite personangrep fra "superhelten" "Mikke", de siste dagene velger jeg nå å ta et skritt jeg aldri trodde jeg ville ta... Som en generell motstander av se & hør journalistikk, vet jeg at dette ligger langt under min verdighet, men jeg føler at jeg ikke lenger har noe valg. Saken er nemlig slik at når noen spiller i korps, men kanskje ikke helt liker å innrømme det, velger de ofte å lede oppmerksomheten vekk fra seg selv ved å fremme falske påstander om "andre". Jeg ser meg dermed nødt til å publisere fotomateriale, som beviser at "Mikke" driver falskspill med disse "andre". (På forhånd: Sorry Jo;)

Jeg har i dag vært med på å temme en villhest sammen med Marte. Hesten, som flaterende nok hadde fått navnet "Maistjerna" kunne virke skremmende nok i første øyekast, men det jaget ikke oss unna. Med kløkt og mot hentet vi (Marte) dette villdyret, en hapfenhopper? (sorry Marte, husker ikke hva det egentlig het) som tidligere har forsert de østeriske alpene på kryss og tvers, fra stallen. Deretter beveget vi oss over i ridehuset, som hadde svært varierende lysforhold pga strømbrudd i hele Tromsø kommune. Uansett viser vel bildene at "Maistjerna" til slutt aksepterte at både jeg og Marte satt på ryggen dens (hver for oss da, ikke samtidig altså.). (Dette var forøvrig første gang jeg satt på en hest!)

Da har oss vore på fesketur igjen, riktignok bare meg, Even, Håkon og Christian denne gangen. Min fiskelykke, som vel kom godt til uttrykk etter forrige tur, har tydeligvis forsvunnet. 3 fisk, uten problemer av noe slag, ble i dag skiftet ut med totalt 3 kast. Det første kastet satt seg fast i ikke mindre enn 3 høyspentledninger. Dette førte til umenneskelige floker og snørekapping osv, men fikk reddet stingsilda. Det 2. kastet satt seg fast i bunnen, men jeg fikk stingsilda opp. Det siste kastet satt seg fast i bunnen, snøret røyk og jeg fikk ikke stingsida tilbake. Etter dette ga jeg opp og tok bilder av de andre, som heller ikke fikk fisk. Vi fant ut at det måtte være språkfæsk og at en av dem derfor skjønte hva vi drev med, ble en kukfisk, for deretter å varsle de andre. Vår neste taktikk blir derfor å lokke språkfisken til overflaten med kosesnakk, for deretter å skyte vilt med pumpehagle, eller bruke håndgranat. Flere bilder er lagt ut i "fæskealbumet".