Da var jeg hjemme fra 5 uker med Roskilde og interrail, etter å ha kommet oss igjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Spania, Sveits, Italia, Slovenia, Østerrike, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. Har lagt ut noen bilder!

Nu er jeg og Oystein paa interail, for oyeblikket i en liten spansk by, Guardermar, sor for Alicante. Dro hjemmefra for 2 uker siden, ferien startet med en uke med mye mosjon og sunn kost paa et jorde utenfor roskilde i Danmark. Her traff vi mange andre kjente mennesker, som ogsaa tok del i vaar soken etter en sunn og helsefremmende livsstil. Dette var et saa intensivt prosjekt att dagene helt har flytt over i hverandre, enkelte, ja det vil si store deler, har sogar helt forsvunnet fra min erindring. Reiste ned sammen med Mari og hennes venniner, Phong og Milda. Traff saa Oystein, Jo, Marianne, Stian, Helene, Kristina, Miriam, Christian, Taammas og mange fler der nede. Av mange hoydepunkter, som sikkert blir ramset opp naar jeg faar tid, eller husker dem igjen, fikk Stian blant annet ett stort og vaatt tungekyss av en nedtatovert bolerdanske, Stian var ikke saa fornoyd. Etter denne uken var det altsaa klart for interrail. Jeg og Oystein karret oss til Kobenhavn kl 4 natt til mandag og fant til slutt et billig hotell, der vi sov sammenhengende, med unntak av spisepauser, i 2 dogn. Det var altsaa ikke i sted -men naa det var klart for interrail. Og eksamensnerver. Som mange sikkert vet opptrer storsteparten av mine eksamensnerver, lenge etter eksamen, mer bestemt; naar eksamensresultatet blir offentliggjort. Var rimelig sikker paa at det kunne ha godt galt. Turen fra koben, via Hamburg mot Sor-Tyskland var derfor rimelig nervepirrende. Det ble ikke stort bedre av at jeg 8 min.  etter at toget mot Koblenz fra Hamburg hadde gaatt (turen tar 7t og 34 min) fikk melding fra Torjus, Robin og Anette, som alle lurte paa hvordan det hadde gaatt. Ok tenkte jeg med rimelig skjelvende hender, jeg ringer pappa. Han sjekker. Min mor og far var selvfolgelig og bokstavelig talt paa verdens ende (faktisk ett sted i vestfold) og kom forst hjem om alt, alt for lenge. Tror ansiktsfargen min var rimelig gronn de neste timene. Da vi ankom Koblenz utgjorde vel adrenalinet omtrent samme prosentandel som erythrocyttene (eller hvordan det skrives. det driter jeg egentlig i foler jeg...:). Fant til slutt en internettautomat og drepte Oystein da jeg fant ut at det hadde gaatt bra:) Deretter ble det aa se fotballkamp med masse triste tyskere som ikke kom til finalen, etter det har vi soset rundt i Strasbourg, for vi altsaa naa har vaert i Guardamar noen dager. Naa gaar kursen mot Italia, og stygge, stygge Materazzi.