I dag dro vi igjen ut på fjelltur og denne gangen dro vi helt opp på  toppen av Kjølen (fjellet vi trodde vi var oppe på forrige helg, og som vi da trodde het skagen, som forøvrig er i Danmark og i tillegg navnet på en flyplass ved stokmarknes) Denne gangen ble også Jørgen med på tur og viste oss den trønderske måten å gjøre ting på, da han hadde feller under skia og gikk opp 30 graders hellinger med et stort glis rundt munnen. Lenger nede sverget Mads og jeg på at bruk av slike hjelpemidler er omtrent like urent spill som å gå på epo og steroider samtidig, mens vi sleit oss oppover på våre fjellski. Helt bakerst karret Lars seg på pur og fandenvoldsk viljestyrke opp bakkene på sine spiker av noen langrennsski. Etter 2 og en halv times gåing med 800 meter stigning og en god tilbakelagt distanse innover Monkie island var vi ved radarkulen på toppen av Kjølen. Akopagnert av et helt sykt (uvanlig) fint vær (må være fordi Marte hadde bursdag, gratulerer!!) ble denne turen en braksuksess. Turen nedover ble bra, men også her jukset Jørgen, ettersom han kunne telemark fra før og slapp å få like mye nærkontakt med snøen som oss andre:) Nok engang skulle Lars vise at han ikke er noen pyse, ettersom han satt utfor fjellsidene, på pinnene sine. Utrolig nok kom vi oss ned alle sammen, turen er dokumentert og bildene ligger i samme mappe som fra forrige tur!

Torsdag fikk jeg endelig ut fingern og fikk kjøpt meg fjellskia min mor og far ga meg til jul:) Derfor bar det i dag med rute 40 til Kvaløya sammen med Lars og Mads. Fra Slettaelva skole bar det rett oppover fjellsiden til Kjølen, etter en liten transportetappe i lysløypa. Tromsø viste seg fra sin beste side i dag og med skyfri himmel, reinsdyr i gatene, bra med snø, kvikklunsj, presskannekaffe, drops og kamera ble turen perfekt! Bilder i galleriet!